mandag 30. mai 2011

Herre

Niels Fredrik Dahl har skrevet en av yndlingsbøkene mine, Herre. Om Bernard Herre som var venn med vellykkede Welhaven, og dypt og hemmelig forelsket i Camilla Collett. Dahl har diktet fritt rundt det som er kjent av fakta. Herre skrev litt selv, og boken til Dahl er både poetisk og enkel på samme tid. 
Dahl får frem Bernards personlighet på en fantastisk måte, både gode og dårlige sider, hele mennesket. Det er interessant syns jeg å lese om Oslo for hundre år siden på en troverdig måte, Dahl får frem hverdagslivet i det som den gang var en skitten by.. Troverdig er også beskrivelsene av Welhaven, Collett og Wergeland, man ser de virkelig for seg. 
På lørdag var jeg på skogstur i Mellomkollen, hvor Herre likte å gå og hvor han omkom i det som ble beskrevet som et vådeskudd. Skogen her er slik jeg forestilte meg det da jeg leste boken for lenge siden..



 



søndag 22. mai 2011

Something good can work

Mens det regner ute, sitter jeg inne med blomster på genseren og tenker på sommeren og høsten som skal komme.. Og så kom sangen som gjorde meg så glad i fjor sommer!




Ifjor var det så gøy med

Venner
 Oslo
 Ferie
 

onsdag 18. mai 2011

Kjerringer

Helene Uri har kommet med en ny bok; Kjerringer.
Den handler om fire kvinner som er lei av at menn får fordeler og kan være nedlatende mot kvinner, bare fordi de er menn, og bestemmer seg for å gjøre noe.

Ella, Celeste, Jenna og Frøydis møtes på et latinkurs. De føler fort et bånd seg i mellom, og begynner å møtes jevnlig hjemme hos hverandre. Det er Ella, akademikeren som holder kurset, vellykket i livet men ulykkelig i ekteskapet, som er det eneste hun virkelig vil skal være vellykket. Celeste er vakker og selvsikker, litt yngre enn de andre. Hun har alltid en elsker eller to, men nå er hun redd, det er noen som truer henne. Frøydis gjør suksess i næringslivet, hun har et søtt dukkeansikt, er bestemt, tjukk og glad i god mat. Hun har en samboer hun er fryktelig stolt av og glad for at hun har. Jenna har samiske sjamaner i slekten, og har arvet de overnaturlige evnene. Hun bor med moren og tenåringsdatteren sin, men nå har moren som hun er så glad i, begynt å surre og Jenna strever med å få plass til henne på et hyggelig aldershjem. Jenna har ventet på at de alle fire skal møte hverandre, og hun vet at det er noe spesielt med en gang. Moren hennes har allerede laget fire sorte kapper, en til hver av dem. Dette er meningen!
Alle kjenner de noen, menn som ser ned på kvinner og gjør akkurat som de vil. De lager en klubb, Kjerringer, og de tar hevn på mennene, tur etter tur.
Jeg liker Helene Uri, og jeg har lest to veldig gode bøker hun har gitt ut tidligere, De beste i blant oss og Den rettferdige.
Boken og karakterene er sympatiske, og som kvinne kjenner jeg meg igjen flere ganger. Jeg tror det er meningen at boken skal være litt morsommere enn den egentlig er, mulig den treffer bedre hos kvinner som er på alder med hovedpersonene. Jeg syns også at den kunne vært snedigere når det kommer til hevnaksjonene. Noen steder blir spenningen bygget opp, så man som leser blir litt villedet ifht til hva som skjer. Det er nok gjort med vilje, men jeg er usikker på hvor vellykket det er.. 
Jeg lurer på hva slags anmeldelser Uri vil få for denne boken, hvordan en eksplisitt "kvinnebok" vil bli mottatt.. Jeg syns hun har en god ide, og hun er flink til å skrive, men for min del hvertfall skulle jeg ønske boken bare var litt sterkere, litt kulere, litt mer spennende eller litt mer morsom.

fredag 13. mai 2011

Folkelesnad

Agnes Ravatn har samlet alle essayene hun har skrevet om norske blader i en ny bok, Folkelesnad. Og det er underholdende lesning.
Ravatn har delt opp bladene i grupper som ukeblad, babyblad, manneblad, kvinneblad, pornoblad osv. Hun har en systematisk tilnærming, det er samme oppsett i hvert essay, som jo nesten gjør dette til vitenskapelig forskning.. Neida. 
Men hun er morsom, og jeg syns hun tar mange av bladene helt på kornet. Jeg kan fort bli skremt av hvor verden er på vei hen, men like fort roet ned. Ravatn holder seg akkurat passe for meg, hun er ikke ensidig negativ, men roser bladene for det lille de kan roses for (for er ikke alle egentlig ganske teite?) og er satirisk hele tiden. Jeg liker synspunktene hennes, og humoren hun får ut av det. Spesielt når hun går over "alternativ" bladene er hun veldig god syns jeg.




onsdag 11. mai 2011

Thor

Jeg har vært på kino og sett Thor, og jeg koste meg skikkelig. Chris Hemsworth er PERFEKT i rollen som Thor, sønn av Odin. Han blir kastet ut av Åsgard etter å ha yppet til krig mot jotnene. Han havner på jorden, og møter forskerne Jane, Natalie Portman, og Erik, Stellan Skarsgård. (Skulle heller sett sønnen til sistnevnte men får vel bare vente tålmodig på neste sesong av True Blood..). 
Filmen veksler mellom Åsgård, et rike med nydelig utsikt til resten av universet, og jorden. Broren til Thor, Loke, har lyst til å bli konge og nå som Thor er trygt plassert på jorden ser han sitt snitt til å drive med litt velplassert renkespill. Anthony Hopkins spiller den aldrende Odin som snart skal gi fra seg tronen, hvis bare en av sønnene hadde vært verdige nok. 
Filmen er veldig morsom, jeg lo masse, spesielt av Thor. Jeg vet ikke hva det er med han, men jeg må bare le når jeg ser på han. Filmen har akkurat passe dose av det den skal ha, en kjekk helt med muskler, action, humor, 3D effekter, og spenning. Også elsker jeg at den er regissert av Shakespeare-entusiasten Kenneth Branagh!









mandag 2. mai 2011

Middagen

Middagen handler om Paul, en kveld han og kona Claire skal møte broren hans Serge, og hans kone Babette. 
Paul er ironisk, sarkastisk og oppgitt. Mest over broren Serge, en populær kandidat til det kommende presidentvalget. Paul har gjennomskuet Serge fullstendig, hvordan han velger restaurant, kommer for sent med vilje, later som han er oppriktig interessert i vin osv. 
Men Paul har også oppdaget noe på sønnens mobil, noe han ikke vet om han egentlig ville vite. Og som angår begge parene.
Underveis i middagen lurer Paul på hvem som vet, og hvor mye. Ikke minst, hvor mye vet han egentlig selv?
Dette er en samtidsroman som tar utgangspunkt i en ordentlig hendelse i Nederland, jeg vil ikke si for mye om handlingen i boken, siden den egentlig er ganske begrenset. Men boken tar opp forholdet mellom foreldre og barn, hvordan man beskytter de man har nærmest og hva som blir det riktige. Jeg likte boken, men jeg har ikke så veldig sympati med hovedpersonene og jeg tror det gjør at boken ikke gjør nok inntrykk på meg.