søndag 17. oktober 2010

the Help

Da jeg var på ferie i sommer hadde jeg med meg tre bøker. De to første syns jeg begge var bra bøker, men da jeg begynte på den tredje, som var The Help, skjønte jeg at DETTE er en virkelig bra bok. Fra første side hører man fortellerstemmene levende i hodet, og blir dratt inn.



I sørstatene er det segregeringen som regjerer, og to av bokens tre fortellerstemmer jobber som svarte hushjelper i hvite familier. Aibileen tar seg av sitt 17. hvite barn, men er ikke lenger så tilgivende som hun var før. Hun blir glad i barna, men det er vanskelig å godta at de vokser opp til å se ned på henne pga hudfargen, akkurat som sine foreldre. Aibileen er venninne med Minny, som alltid har sagt hva hun mener, og som har mistet jobben flere ganger når hun ikke har klart holde seg. Jeg likte Minny så godt, hun kan være frekk men hun er modig. Og når hun er frekk har hun som regel rett, hun er bare den eneste som tør å si noe, selvom det kan koste henne. Skeeter er den tredje hovedpersonen, og hun er venninne av Miss Leefolt, som Aibileen jobber for. Skeeter er en ung, nyutdannet og singel jente. Hun har lyst til å skrive og bli journalist, men alle andre mener hun burde gifte seg.
Skeeter søker på en jobb i New York, men får beskjed om at hun mangler erfaring. Hun begynner å jobbe i lokalavisen, som "Miss Myrna"- svare på spørsmål om husholdning og rengjøring, ikke akkurat det hun drømmer om, men det er en start. Til å svare på innleggene får hun hjelp av Aibileen. Skeeter er ikke rasist, men hun er heller ikke klar over hvordan de svarte har det. Det er ikke noe klisje om at Skeeter og Aibileen blir venner osv, men Skeeter får ideen om å skrive om hvordan det er å være svart hushjelp for hvite kvinner. Til det trenger hun hushjelper å intervjue, og det er her det begynner å bli farlig.
Kathryn Stockett skriver utrolig godt. Hun har en "muntlig fortellerstil", dvs hun skriver med sørstatsdialekt, og det fungerer veldig bra. Boken er spennende, morsom, seriøs og trist. Jeg syns det var spesielt å tenke på at dette faktisk ikke er så lenge siden, bare 50år. Det er rart å lese argumentene mot "blanding av svarte og hvite", det er de samme som idag blir brukt mot homofile.
Jeg antar at det er skrevet mange bøker rundt dette temaet. Denne boken syns jeg klarer å holde seg unna klisjeene, og den vante historien. Det er mange interessante karakterer utenom hovedpersonene.
I USA har det vært litt debatt rundt boken, ettersom forfatteren er hvit og skriver fra to svartes synsvinkel. Etter romanens slutt, skriver Stockett om sin bakgrunn og sitt forhold til historien, hvorfor og hvordan hun skrev denne boken, og jeg syns hun svarer bra for seg. I tillegg var det en "Readers guide", med spørsmål rundt handlingen og karakterene som det kanskje er verdt å tenkte over.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar